Hva er et årsverk?

Hvis alle arbeidstakere jobbet fra 8-16 hver dag, ville det vært enkelt å bestemme hva et årsverk innebærer. Det er når skiftordninger og forkortet arbeidstidskompensasjon kommer inn i bildet, at beregningene blir kompliserte.

I denne artikkelen får du en rask oversikt over hvordan ulike arbeidstidsordninger påvirker årsverksberegningen. Her kan du også laste ned vår rotasjonskalkulator, som tar hensyn til komponentene som inngår i et årsverk og hjelper deg å se hvordan de innvirker på beregningen.

UTGANGSPUNKTET ER ENKELT

Alle arbeidstidsordninger må gi sammenlignbare årsverk. Dette vil si at årsverkene må ende i det samme timeantallet uansett hvilke arbeidstidsordninger arbeidstakeren veksler mellom i løpet av et avregningsår. Om arbeidstidsordningene gir ulike timetall blir det svært komplisert å beregne årsverkene, når de ansatte veksler mellom ulike ordninger gjennom året.

For et standard årsverk legger vi til grunn 52 eller 52,2 uker. Da inngår arbeidet tid, sykdom, ferie, permisjoner, forkortet  arbeidstidskompensasjon og eventuell arbeidstidsreduksjon. Med 7,5 timers arbeidsdager og fem arbeidsdager pr uke som utgangspunkt, gir dette henholdsvis 1950 og 1957,5 timer pr år.

VARIABLENE ER KREVENDE

Så begynner det å bli vanskelig. De ulike arbeidstidsordningene, og komponentene arbeidet tid og forkortet arbeidstidskompensasjon, kan variere mye etter hvilke arbeidstidsordninger  de ansatte går i. I tillegg oppstår som oftest flere uforutsette endringer i løpet av avregningsperioden, som avkortede friperioder (f.eks. ved overføring til nytt prosjekt), forlengede oppholdsperioder pga. sykdom eller værforhold, etc. 

Når det veksles mellom ulike arbeidstidsordninger, slik at de ulike komponentene i årsverkene endres, blir det  komplisert å beregne om de ansatte har jobbet fulle årsverk eller ikke.

Uavhengig av forholdet mellom arbeidet tid og friperiode, kompenseres de ulike arbeidstidsordningene i henhold til disse hovedkategoriene:

Innenfor disse kategoriene finnes flere ulike arbeidstidsordninger. Her ser du noen eksempler på ordninger i de bransjene vi jobber mest med, beregnet med 52-ukers arbeidsår:

ET EKSEMPEL

La oss se hva som skjer når en ansatt bytter arbeidstidsordning i løpet av beregningsperioden. I eksemplet forutsetter vi at den ansatte har jobbet en kombinasjon av ordinær dagtid (funksjonærarbeidstid) og 11-10 rotasjon og at arbeidsmønsteret passer inn i et kalenderår.

Forutsetninger:

• Tar ikke hensyn til at det avvikles hele rotasjoner, slik at avregningsperiode <> kalenderår
• Ferie tas ut etter avsluttet 11-10 rotasjon

HVORDAN HOLDE OVERSIKT?

Alle variablene gjør det komplisert å holde oversikten over den enkelte arbeidstakers timesaldo gjennom perioden. En manuell avregning for hver ansatt er enormt krevende og en åpenbar kilde til kostbare feilutbetalinger.

Til deg som må gjennom den omfattende prosessen med manuell avregning av årsverk, har vi laget en rotasjonskalkulator for å lette arbeidet ditt. Kalkulatoren tar hensyn til alle variabler,  regner ut det totale antallet årsverkstimer og synliggjør eventuelle avvik. Du kan leste ned vår rotasjonskalkulator gratis her.