I forbindelse med tariffrevisjon av Industrioverenskomsten 2020 kom Norsk Industri og Fellesforbundet til enighet om rammer for pluss- og minustid ved offshorearbeid. Resultatet er nedfelt i en omforent partsforståelse, med en tilhørende veileder, som beskriver hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere skal forholde seg til rammene.

I denne artikkelen gjennomgår vi hva partsforståelsen innebærer i praksis og hvordan bedriftene bør innrette seg for å håndtere den løpende kontrollen og avregningen av pluss- og minustid.

Alle norske arbeidsgivere har plikt til å føre statistikk over sykefravær. Ett av elementene i statistikken er sykefraværsprosenten, som i henhold til folketrygdloven skal beregnes som tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. 

Ved utarbeidelse av statistikken må man følge myndighetenes beregningsmetode, men gir den riktig sykefraværsprosent når det benyttes arbeidstidsordninger som avviker fra vanlig "funksjonærarbeidstid"?

I denne artikkelen ser vi på ulike måter å angripe beregningen på, og hvordan man får et mest mulig korrekt resultat som kan benyttes til sammenligning på tvers av bransjer, virksomhetsområder og arbeidstidsordninger.

Det finnes et stort utvalg av timefangstsystemer i markedet, med et bredt spenn i funksjonalitet. Noen systemer er enkle og bransjespesifikke, mens andre er altomfattende allroundere. I denne artikkelen ser vi på hvordan du bør gå frem for å finne et system som passer for din virksomhet.

Bemanningsforetak er virksomheter hvor formålet med driften er utleie av arbeidskraft. Som følge av formålet, må virksomhetene forholde seg til EUs vikarbyrådirektiv.

Hvordan påvirker bestemmelsene i vikarbyrådirektivet virksomhetenes administrative funksjoner - og hvilke grep kan virksomhetene ta for å håndtere den ekstra arbeidsbyrden disse bestemmelsene medfører?

Arbeidstidsordninger hvor det jobbes til ulike tider i løpet av døgnet, uken eller lengre intervaller omtales som turnus-, skift- eller rotasjonsordninger. Men hva er egentlig forskjellene på disse tre? I denne artikkelen gjennomgår vi begrepsbruken og plasserer ordningene i de mest utbredte sammenhengene.

Det er store forskjeller på hva arbeidsmiljøloven (AML) definerer som overtid og hvordan arbeidstakerne kompenseres for overtidsarbeid. Som arbeidsgiver er det viktig at du har gode rutiner for oppfølging av arbeidstiden, slik at du overholder lovens bestemmelser. Her gir jeg deg oversikten du må ha for å etablere et hensiktsmessig kontrollregime, slik at du ikke kommer i konflikt med arbeidstids- og overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 

Har du hele grunnlaget som skal til for å utbetale riktig lønn? Har du oppdatert informasjon om hvor mange timer som er brukt i prosjektene, eller må du sette deg ned med prosjektlederne og gå gjennom fakturerbare timer for hver enkelt arbeidstaker? Dette er tidkrevende, skaper stress og er helt unødvendig. Jeg skal vise deg hvordan du setter opp timefangstsystemet ditt slik at du slipper ekstraarbeid ved fakturering og utbetaling av lønn.

Hva venter deg på den andre siden av en årsverksavregning? Om du gjennomfører avregningen én gang i året, er det stor usikkerhet knyttet til utfallet. Vil den medføre store utbetalinger? Kommer ansatte til å skylde timer eller har overskuddstimer? Vil du ende opp med å betale overtid til tross for at du ikke har utnyttet arbeidsstyrken fullt ut? Dette er velkjente problemstillinger i mange virksomheter med ansatte i skift-/rotasjonsordninger. I denne artikkelen viser jeg hvordan du får bedre kontroll.